contact us

Use the form on the right to contact us.

You can edit the text in this area, and change where the contact form on the right submits to, by entering edit mode using the modes on the bottom right.

Storgata 21
Oslo, Oslo, 0184
Norway

Scenekvelder AS er et privateid norsk sceneproduksjonsfirma med hovedvekt på å produsere helaftens musikaler. Firmaet og forestillingene mottar ingen offentlig støtte. Selskapet står bak de største oppsettingene de siste årene på Folketeateret i Oslo, som for eksempel My Fair Lady, Jul i Blåfjell, Annie, Billy Elliot the Musical, De tre Musketerer og Mary Poppins. 

folketeateret.jpg

Blogg

Julegaven til den som har alt!

Andrea

Mange av oss har alt vi trenger, men en god opplevelse kan vi aldri få nok av! Gi en du er glad i et minne for livet! Kjøp til både Singin' in the Rain og Les Misérables og få 25% rabatt!

Read More

Presseslipp av rollelisten til Les Misérables

Andrea

En forenet kulturpresse var mandag 24. oktobersamlet på Folketeateret for å få med seg slippet av rollene i stor-musikalen Les Misérables, som har premiere 8.september 2017 på Folketeateret. Scenekvelder og stjerneregissør Per-Olav Sørensen hadde lovet at slippet skulle være både sterkt og overraskende. Spenningen var med andre ord til å ta og føle på, da klokken nærmet seg 10.15 denne oktobermandagen.

Les Misérables er en av verdens mest kjente musikaler, som gang på gang har slått publikum i bakken, med sin råe fremstilling av 1800-talets Frankrike. Neste høst er altså dette tidløse stykket klart for å møte det norske publikummet på Folketeateret. Rollelisten ble presentert fra scenen i samme sal som musikalen settes opp på. Regissør Per-Olav leste opp navnene på hovedrolleinnhaverne, med påfølgende opptreden fra de enkelte. Pressen fikk dermed en smakebit av hva som kommer til å møte publikum om det lite år. Lyden av skriblende penner og kamerablitz var så vidt hørbart, bak skuespillernes sterke fremføringer på scenen, og vitnet om en fornøyd presse.

Rollelisten er satt sammen av sterke scenekarakterer og er håndplukket etter måneder med auditions, for å skreddersy akkurat det uttrykket regissøren er ute etter. September neste år er det disse du ser på scenen på Folketeatret:

 

André Søfteland spiller Jean Valjean
Hans-Marius Hoff Mittet spiller Javert
Håvard Bakke spiller Javert og biskop.
Karin Park og Haddy Njie spiller Fantine.
Jenny Langlo spiller Cosette.
Marion Ravn spiller Eponine.
Dennis Storhøi spiller Thénardier.
Marianne Hole spiller Madame Thénardier.

Andreas Hoff spiller Enjolras.
Lars Henrik Aarnes spiller Marius

Les et utvalg av sakene her:

Haddy N'jie får hovedrolle i Folketeaterets oppsetning av «Les Misérables».
NRK

Jenny Langlo får hovedrolle i «Les Misérables»: – Det største som har skjedd siden meg Idol!
Sunnmørsposten

DNS-kjempen har fått drømmerollen
Bergens Tidene

Sjekk den rollelista!
TV2

Haddy N'Jie gjør comeback etter fødselen: Klar for «Les Misèrables»
VG

Fikk hovedrolle: - Jeg ble kalt tilbake på audition rett før termin, men måtte melde pass!
Dagbladet

Dommerne i Stjernekamp fikk rett om Håvard Bakke
Side2

Dennis Storhøi spiller Thenardier i Les Miserables
Fredrikstad Blad

Andreas kjempet mot 850 andre – kapret drømmerolle
Varden

Marion Ravn har drømt om å spille Éponine siden hun var sju år gammel. Neste høst går drømmen i oppfyllelse.
Romerikets blad

 

Publikum og presse jubler!

Andrea

Kø i billettluken, og jubel fra publikum og pressen etter premieren på Singin' in the Rain!

Så energisk og så munter, så sjarmerende og så leken!
— Lillan Bikset - Dagbladet
 
 
 
 
 
Praktfull, forrykende Singin´ in the Rain!
— Henning Høholt -Kulturkompasset
 
Musikken, det absolutte hovedelementet, er full av optimistisk og sprelsk stemning! Generøst!
— Mona Levin - Aftenposten
 
Hvis ikke dette stykket holder internasjonal standard og kan være med å øke musikalens status i Norge, så vet ikke jeg!
— Jessica Ryan - Revolt Media
 
Gled dere til å oppleve innendørs regn denne høsten!
— Petter Aagaard - Puls.no
 
Vann-vittig musikal opplevelse!
— Anne Gro Christensen - Ringeriketsblad

Mary Poppins flyr inn i 2016

Andrea

Det er en stor glede og ære å kunne konstatere at publikum i Oslo, og ellers i Norge, setter stor pris på musikalen Mary Poppins. Dette betyr at alt det arbeidet vi la ned i prøver, bygging av kulisser, produksjon av kostymer, musikk og dans kan videreføres til enda en sesong på Folketeateret i Oslo.

 

Dette er første gang at sceneprodusenten Scenekvelder AS produserer den samme tittelen over to sesonger. Med suksessen Billy Elliot i fjor forsøkte vi å spille noen forestillinger i januar i år. Disse ble en stor suksess og på denne bakgrunnen prøver vi i år å tilby en lengre periode med høstens store publikumsvinner.

 

I motsetning til de offentlig støttede teaterscenene spiller vi på Folketeateret bare en forestilling av gangen. Offentlige teatre spiller ofte flere hovedsceneproduksjoner på samme tid. Det gir større frihet til å spille forestillingene over lang tid. Men med suksessene Annie, Billy Elliot og nå Mary Poppins ser vi at selv med en hovedsatsing kan vi tilby publikum en forestilling vi kan strekke over noe lengre tidsrom. Det er bra for publikum, det er bra for vår investering og det er ikke minst bra for våre flotte utøvere som på denne måten får arbeid over lengre tidsrom.

 

Vi merker at vårt teaterpublikum vokser fra år til år. Vi merker også at forventningene til våre forestillinger også øker etter hvert som vi blir flinkere til å sette opp helaftens musikaler. Anerkjennelse av kvaliteten er nok en vesentlig faktor til at vi fra forestilling til forestilling stadig øker i antallet publikummere. Det ble stadig nevnt ordet Broadway-kvalitet i våre anmeldelser til Mary Poppins. Vi har ved flere anledninger sagt at vi skal klare å lage versjoner av de mest kjente musikalene i verden som skal konkurrere med opplevelsen fra London og New York. Det er ambisiøst både kunstnerisk og økonomisk. Men vi er glade for at vi stadig oftere opplever publikumsanmeldelser som sier nettopp at denne opplevelsen på Folketeateret var mer enn på høyde med tilsvarende oppsettinger i utlandet. Slik skal det være. Vi har flinke nok utøvere og scenekunstnere til å få dette til i Norge.

 

Dette leder oss til å understreke at samtlige på scenen på Folketeateret er håndplukket til akkurat den rollen og jobben de skal gjøre i musikalen Mary Poppins. Dette er en fantastisk kvalitet i seg selv. Nettopp derfor holder danse, sang, musiker og skuespillerprestasjonene et svært høyt nivå.

 

Mange synes å tro at Mary Poppins er en barneforestilling. Men selv om Walt Disney-konsernet står bak oppsettingen er det ikke slik at dette primært passer best for barn. Forestillingen passer vel så bra for voksne og eldre mennesker, som ønsker seg en klassisk musikalforestilling, med påkostede musikk- og dansenumre. Scenografien er spektakulær og verdt et besøk på Folketeateret alene. Og musikalen er spekket med hits, og de kjente melodienefra filmen er med.

 

Det norske folk er glade i å reise til europeiske storbyer på weekend- og ferieturer. Men med en fallende kronekurs, og dermed dyrere storbyweekender i Europa, er det stadig flere som velger å legge shopping og kulturopplevelser til vår egen hovedstad. Vi i Scenekvelder merker godt at vi stadig får flere publikummere til Folketeateret fra andre steder i landet enn Oslo. Vårt håp er at turistene til Oslo fra vårt eget land også oppdager vårt eget norske Broadwayteater her på Youngstorget. Og en morsom tilleggsopplysning er at våre billettpriser faktisk ligger langt under det turister betaler for tilsvarende musikaler både i London og på Broadway!

 

Det har i den siste tiden versert en debatt omkring produksjoner av familie- og barneteater i Osloområdet. I denne diskusjonen har journalistene sett bort fra de store familiemusikalene. Vi i Scenekvelder AS har tilbudt nypremierer på flere av de største suksessene fra West End og Broadway innenfor denne familiesjangeren de siste årene. Disse titlene er Annie, Billy Elliot, Mary Poppins. Vi produserte musikalen De Tre Musketerer i februar i år. I tillegg har vi produsert Jul i Blåfjell i tre år på rad på Folketeateret. Vi har også satt opp My Fair Lady med fulle hus vinteren 2013. Til sammen har nesten 300.000 publikummere strømmet til våre forestillinger. Dette er vi meget stolte over!

 

Scenekvelder AS er i full sving med å planlegge neste musikalforestilling og premiere. Tidlig høsten 2016 sjøsetter vi enda en stor musikalopplevelse på Folketeateret. Dette blir en forestilling for et mer voksent publikum innenfor underholdningssjangeren. Dette betyr at Mary Poppins blir den siste i rekken av de store familiemusikalene fra vår side på en stund fremover.

 

Velkommen til en magisk forestilling på Folketeateret fra februar! Mary Poppins blir litt lengre på Folketeateret i Oslo, før hun flyr videre i denne omgang. Ikke gå glipp av denne klassikeren!

 

Atle Halstensen,
Kunstnerisk ansvarlig i Scenekvelder

Oslo har mistet oppunder 2000 teaterseter det siste halve året.

Andrea

Underlig nok er det ingen som snakker om dette. Hvorfor roper ikke organisasjonene som representerer utøverne (Skuespillerforbundet, Musikerforbundet, Danseforbundet, mfl.) ut sin bekymring for å miste tre potensielle arbeidsplasser midt i Oslo sentrum? Hvorfor melder ikke Produsentforeningen, som representerer de private produsentene, fra om denne kjensgjerningen? Hvorfor er det ingen kulturavdelinger i de store avisene som skriver om dette? Hvorfor er ikke kulturpolitikerne på banen og spiller inn løsninger for kulturlivet i Oslo nå i disse valgkamptider?

Hva har skjedd:

Christiania Teater klarte ikke opprettholde driften i konkurransen med andre teaterhus etter deres storsatsing på ”Skjønnheten og Udyret”. Dermed gikk driftsfirmaet konkurs og den fredete teatersalen med kapasitet til rundt 750 publikummere står i disse dager tom.

Dizzie Showteater fornyet ikke leieavtalen med utleier på bakgrunn av knappe marginer og tøffe konkurranseforhold. Dermed har en tradisjonsrik og viktig teatersal forsvunnet og bygges i disse dager om til annen utleiedrift. Byen mister nærmere 600 teaterseter for godt.

Edderkoppen Teater er i disse dager ute av drift fordi teatersalen bygges om. Når denne åpner igjen vil kapasiteten til salen være redusert med 1/3 av dagens seteantall. Scandickjeden ønsker seg flere fleksible konferansemuligheter i bygget og lager derfor en sal som er rettet mer inn mot dette markedet. Dermed forsvinner det i prinsippet 600 teaterplasser her også, selv om salen fremdeles kan brukes til mindre arrangementer.

Spiller dette noen rolle i den store sammenhengen?

Konsekvensene av at disse setene forsvinner er store både for utøvere, produsenter og ikke minst publikum. Oslo liker å markedsføre overfor landets og egne innbyggere at et variert kulturliv gjør det svært attraktivt å bo her. Den største delen av frilansutøvere innen scenekunst og underholdning bor i Oslo og omegn. Felles for publikum og utøvere er at et variert tilbud av forestillinger og jobber gjør det mulig å velge og vrake. Det at tre spillesteder nå ikke lengre benyttes er dramatisk. For innholdsprodusentene er det enda mer prekært. Vi har allerede et svært lite og skjørt produsentmiljø i Oslo. Konsekvensene av disse nedleggelsene blir at private produsenter ikke får anledning til å produsere og dermed styrke sin kompetanse. Produsentene sitter nå igjen med kun to scener å produsere på i Oslo, og kombinert med konkurransen fra offentlig støttede scener, skaper dette i prinsippet umulige driftsforhold for private teaterprodusenter.

Tiden er kommet for at Kulturministeren tar ansvar for at resterende private kulturinitiativ ikke raseres i Oslo. Alternativet er troll i ord: ingen kunst klarer seg uten offentlig støtte. Det stemmer ikke, men mangelen på kulturpolitisk lederskap er i ferd med å gjøre det til en sannhet!

Det er forøvrig et paradoks at dette skjer med den partisammensetningen vi har i Byrådet i Oslo i dag. 


Atle Halstensen
Eier og kunstnerisk ansvarlig i Scenekvelder


Ønsker kulturministeren en privat scenekunstsektor?

Andrea

Scenekvelder AS har drevet kontinuerlig produsentdrift ved Folketeateret de siste 4 år. Våre forestillinger har uten unntak klart å gå i balanse. Den til enhver tid pågående forestillingen har avhjulpet den neste i etableringsfasen. Dette har vært tilfellet på musikkteaterforestillingene ”Jul i Blåfjell”, ”My Fair Lady”, ”Annie”, ”Last Five Years” og ”Billy Elliot”.

Scenekvelder AS har siden 2010 rukket å bli landets største private arbeidsgiver innenfor scenekunstfeltet, med spesiell vekt på musikkteaterfeltet. Vi har hatt mellom 100 til 300 hel- og deltidsansatte de siste fire årene. Vår publikumsoppslutning har ligget mellom 50 til 110.000 publikummere i året. Vår omsetning har vært mellom 40 og 55 millioner i direkte salg av teaterbilletter. I tillegg følger synergiinntekter for andre aktører, som transportnæringen, hotell- og reiselivsnæringen og ikke minst restaurantnæringen. Dette gir oss en unik posisjon i kulturlivet med tanke på at vår drift er helt uten stats- eller kommunalstøtte. I dagens Kultur-Norge er dette dessverre unntaket.

I Oslo har politikere på lokalt og nasjonalt nivå unnlatt å se helheten og konsekvensene av sin kulturpolitikk de siste ti årene. Kulturløftet 1 og 2 har flyttet tyngdepunktet i norsk kulturliv svært langt i retning av institusjonalisert kunstutøvelse. Resultatet er at private initiativer har meget vanskelige konkurranseforhold. Kultur-Norge er inne i en ond sirkel der nesten ingen utøvere av kunstfag klarer seg uten støtte fra offentlige midler. Kulturministerens ønske og visjon om flere og brede private initiativer er i beste fall for sent, og i verste fall tomme ord.

Innenfor scenekunstfeltet har Oslo en spesiell situasjon. Institusjonsteatrene er mange og de er tungt økonomisk støttet fra offentlige myndigheter. I motsetning til de fleste andre europeiske hovedsteder har Oslo to store statsteatre som spiller på henholdsvis bokmål (Nationaltheateret) og nynorsk (Det Norske Teater). Dessuten har Oslo kommune valgt å opprettholde eierskapet i et kommunalt teater (Oslo Nye Teater). I tillegg er hovedstaden hjembyen til Den Norske Opera. Det kan i denne sammenhengen også medregnes Dansens Hus, Black Box, Det Andre Teateret, m.fl. Til sammen mottar alle disse institusjonene over en milliard kroner i direkte stats- og kommunalstøtte per år. Det gir selvsagt marginale forhold for scenekunstsatsinger utenfor de stats- og kommunesubsidierte institusjonene.

I 2012/2013 annonserte Oslo kommune at byrådet for kultur og næring ønsket å innføre et såkalt prosjektteater gjennom sitt eget AS, Oslo Nye Teater. Byens eget teater skulle opptre som en samlende paraplyinstitusjon for byens teatermiljøer. Ambisjonen, slik scenekunstmiljøet oppfattet det, skulle være å søke samarbeid på tvers av produsenter i byen. Scenene til Oslo Nye Teater skulle også være en katalysator for utvikling av talenter innenfor scenekunstfagene. Kommunen er eneeier av Oslo Nye Teater AS, og driver i dag dette teateret som et konkurransedrivende teater som i liten grad søker samarbeid. Tvert i mot legger teateret seg på en kommersiell programmeringskultur som setter private initiativer på sidelinjen i møte med de 80 millionene som kommunen tilfører i frisk kapital hvert år.

Etter ulike offentlige evalueringer de siste årene, har nasjonale politikere søkt å optimalisere driftstøtten til de ulike statsfinansierte institusjonene. Som skjebnens ironi har dette medført en ytterligere skjerping av konkurransen om det samme publikummet i Oslo. Ved at det legges politiske føringer og ambisjoner for økte publikumstall, fører dette med seg en bredere programmering, økte markedsføringsbudsjetter og viktigst av alt, lavere billettpriser for å tekkes publikum. Alt dette eliminerer private initiativer og begrenser disse til kun å satse på enmannsshow og enklere oppsettinger.

I løpet av det siste året har tre store scener i Oslo lagt ned sin drift grunnet for lave omsetningstall. Dette gjelder Christiania Teater, Dizzie Showteater og Edderkoppen teater. Forestillinger som under andre forhold i andre europeiske hovedsteder spiller for store publikumsskarer og med økonomisk overskudd, går konkurs i møte med Oslo-modellen. Dette gjelder i siste omgang ”Skjønnheten og Udyret” som gikk konkurs høsten 2014.

Det er et tankekors at Oslo som eneste europeiske hovedstad ikke har rom for et privat, kommersielt teatertilbud til sine utøvere og sitt publikum. Dette gjør at publikum i Norge går glipp av store teateropplevelser fra den delen av repertoaret som vanligvis forbindes med Broadway  i New York og West End i London. Det er ikke innenfor mandatet for offentlige teatre å fremføre de største musikalforestillingene med subsidier. Men når konkurransesituasjonen nå er satt på spissen etter Kulturløftet 1 og 2, blir det ikke lenger rom for private satsinger. Det er demotiverende for oss i privat produsentsektor at det oppleves som om det er en politisk styrt og ønsket situasjon. Dette er grunnen til at vi velger å løfte problemstillingen ut i det offentlige rom.

Vi ønsker en tydelig beskjed fra politisk hold, der vi enten får beskjed om å klare oss selv i en stadig mer konkurranseutsatt virkelighet, eller der politikerne møter skjevfordelingen som er bevilget over de siste ti årene med en løsning som sikrer private kulturinitiativ.  I første omgang burde det være mulig å politisk motivere institusjonsteatrene til å samarbeide med private produsenter. I neste omgang burde det med moderate midler være mulig å sette opp et tilbud om underskuddgarantier for de største private scenekunstsatsingene.

Det er bra for publikum og sunt for utøvere at det er hard konkurranse om kvalitet og publikum. Men utviklingen i kulturpolitikken de siste årene, har medført så skjeve og urimelige konkurransevilkår for alle som ikke mottar statsstøtte, at driften er i ferd med å stoppe opp. Konkurransen dreier seg primært om faktorer som billettprisnivå og programmering. Lavere billettpriser og krav til flere publikummere fra institusjonene medfører umulige økonomiske marginer utenfor offentlige teaterhus med stats- eller kommunalstøtte. Dersom dette IKKE er en ønsket utvikling fra myndighetene, ønsker vi med dette å sette søkelyset på situasjonen og oppfordre til umiddelbare grep som sikrer videre drift i de få private initiativene som finnes.

Atle Halstensen

Kunstnerisk leder Scenekvelder AS

Forsvinner komponistyrket?

Andrea

Står vi i fare for å miste et felt av kultursektoren? Utdannete komponister fra høyskoler og universiteter forvises til et liv i skyggen av langt mer profilerte og markerte sjangre innen musikksektoren. I tillegg marginaliseres nye satsinger innenfor ny musikk og komponistyrket av andre kunstfelt og måten øvrig kulturliv er organisert. Hvem kan bidra til å ta et ansvar for å snu dette?

På kulturbudsjettene, både statlig og kommunalt, er for eksempel orkestersektoren og scenekunstsektoren to av de største postene. Burde ikke Norge med sine gode rammer for å opprettholde et bredt tilbud til publikum innenfor disse sektorene kunne gå foran som et forbilde mht å trygge komponister fra hele musikksektoren? Kunne vi her i Norge dannet grunnlaget for en ny giv innenfor ny musikk, tverrkunstneriske prosjekter og kanskje til og med blitt eksportør av komposisjoner/prosjekter til øvrige orkestre og teatre i verden? Kan ikke institusjonene som bestiller nye verk belønnes med økte andeler av offentlige overføringer? I dag må de fleste utdannete komponister enten flørte med kommersielle produsenter eller ta jobber utenfor komponistyrket for å overleve. De få gangene det kommer et bestillingsoppdrag er honorarene svært lave. Lønnsnivået er lavere for komponister enn både musikkutøvere og administrasjon innenfor musikkfeltet. Til sammen hindrer dette musikknorge å kunne tilby samtidskomponister nok muligheter til å kommunisere med et større publikum og skaffe seg erfaring. Etter min mening er noe av dette årsaken til at antallet profesjonelle komponister stadig blir færre her til lands. Slik jeg ser det ville det styrke og fundere både politisk satsing på nevnte kunstområder, og forsvare bruken av offentlige ressurser, dersom vi kunne vise til gode resultater for økt satsing innenfor nye musikkuttrykk i konsert og teatersaler. Kanskje vi til og med kunne håpe på en økning av rammene og mer fokus på komponister gjennom styrket aktivitet og målrettet publikumsutvikling?


Atle Halstensen, kunstnerisk ansvarlig i Scenekvelder

En gledens dag for musikalnorge

Andrea

Vi i Scenekvelder er utrolig glade og stolte over å kunne tilby publikum på Folketeateret ekstraforestillinger på Billy Elliot The Musical også i 2015! Dette er en merkedag for norsk privatteater fordi det er svært lenge siden en privat produsent har kunnet feire en så stor publikumsinteresse at det har lønnet seg å spille en forestilling over to sesonger.

Billy Elliot er en førstegangsoppføring i Norge og i Europa utenfor West End i London. Nettopp derfor er det ekstra gledelig at publikum har vist at også nyere musikaler kan ha lønnsom drift på Folketeateret. Det gjør bragden Billy Elliot enda større.

På samme måte som Billy Elliot viser nærmiljøet at det er lov å tro på egne ideer og talenter føler vi i Scenekvelder at vi har bevist at publikum i Norge ønsker et fullverdig Broadway og West Endteater i Oslo. Det er utrolig inspirerende og en stor oppmuntring i arbeidet med kommende forestillinger her på Folketeateret. Vår neste storsatsing er De Tre Musketerer av Alexander Mørk Eidem. Dette er en lykkepille av en forestilling! Vi kaller det BARNETEATER FOR VOKSNE, og gleder oss til å presentere den gode historien om muskterene kombinert med alle tenkelige hits fra epoken 80 og 90 tallet.

Billy Elliot er en rørende og viktig historie om å tro på seg selv, stå opp mot mobbing og våge å være seg selv. Velkommen til dette sceniske mesterverket også i 2015 til alle som ennå ikke har sett stykket. Og takk til alle som har sett det og som sørger for at vi i Scenekvelder kan presentere det vi elsker mest av alt: "De beste musikalene fra Broadway og West End."

Samarbeid mellom teaterintitusjoner og private scenekunstprodusenter er løsningen

Andrea

Den private sektoren innenfor scenekunst er en utrydningstruet og marginal bransje. Scenekvelder AS har så langt lyktes i å skape suksesser og unngått tap på sine produksjoner. Men det finnes ingen garanti for dette i årene som kommer. Tiden er kommet for å samle seg om nye tanker og ideer for fremtiden til denne delen av norsk kulturliv. Scenekvelder AS er en mønsterbedrift som uten en eneste krone i støtte og garanti likevel engasjerer over 200 utøvere, og i tillegg over 250 ansatte foran og bak scenen. Scenekvelder viser sine produksjoner for flere enn 100.000 tilskuere i året. Men marginene til selskapet er minimale, og selv om vi er drømmebedriften til den nye regjeringen viser ikke kulturministeren og kulturdepartementet særlig omsorg for vår drift og rammene knyttet til denne.

Scenekvelder skal til vinteren sette opp sin tredje førstegangspremiere på ett og et halvt år. Vi var først ut i Norge med "Last Five Years" og nå sist med "Billy Elliot". Nå følger suksessen fra Stockholm "De tre musketerer" som helaftens musikal på Folketeateret med premiere februar 2015. Regissør er den prisbelønte og svært anerkjente Alexander Mørk Eidem. 

Scenekvelder AS er stolte og glade for at vi har klart å revitalisere vår sektor av norsk kulturliv. Vi ønsker oss større grad av samarbeid med de statlige og kommunale institusjonsteatrene. Scenekvelder AS ønsker seg tettere samarbeid med de deler av norsk næringsliv som kunne ha glede av å benytte våre forestillinger som en del av sitt kundeprogram eller interne tilstelninger. Vi i Scenekvelder AS ønsker oss mer politisk oppmerksomhet for å bidra til trygge rammer for videre drift. Scenekvelder AS ønsker seg støtte og tilslutning fra fagforbund, særforbund, interesseorganisasjoner og utøvere som ser at de har gjensidig nytte av at vi jobber hardt for å sikre omløp i en ellers anemisk del av bransjen.

Samtidig er vi svært takknemlige for støtten fra et bredt og stort publikum i Norge. Og ikke minst fra fantastisk dyktige utøvere vi til enhver tid har ansatt på, under og rundt scenen på Folketeateret.

Av: Atle Halstensen,
Kunstnerisk ansvarlig Scenekvelder