OSLO HAR MISTET OPPUNDER 2000 TEATERSETER DET SISTE HALVÅRET!

Underlig nok er det ingen som snakker om dette. Hvorfor roper ikke organisasjonene som representerer utøverne (Skuespillerforbundet, Musikerforbundet, Danseforbundet, mfl.) ut sin bekymring for å miste tre potensielle arbeidsplasser midt i Oslo sentrum? Hvorfor melder ikke Produsentforeningen, som representerer de private produsentene, fra om denne kjensgjerningen? Hvorfor er det ingen kulturavdelinger i de store avisene som skriver om dette? Hvorfor er ikke kulturpolitikerne på banen og spiller inn løsninger for kulturlivet i Oslo nå i disse valgkamptider?

HVA HAR SKJEDD:

Christiania Teater klarte ikke opprettholde driften i konkurransen med andre teaterhus etter deres storsatsing på ”Skjønnheten og Udyret”. Dermed gikk driftsfirmaet konkurs og den fredete teatersalen med kapasitet til rundt 750 publikummere står i disse dager tom.

Dizzie Showteater fornyet ikke leieavtalen med utleier på bakgrunn av knappe marginer og tøffe konkurranseforhold. Dermed har en tradisjonsrik og viktig teatersal forsvunnet og bygges i disse dager om til annen utleiedrift. Byen mister nærmere 600 teaterseter for godt.

Edderkoppen Teater er i disse dager ute av drift fordi teatersalen bygges om. Når denne åpner igjen vil kapasiteten til salen være redusert med 1/3 av dagens seteantall. Scandickjeden ønsker seg flere fleksible konferansemuligheter i bygget og lager derfor en sal som er rettet mer inn mot dette markedet. Dermed forsvinner det i prinsippet 600 teaterplasser her også, selv om salen fremdeles kan brukes til mindre arrangementer.

SPILLER DETTE NOEN ROLLE I DEN STORE SAMMENHENGEN?

Konsekvensene av at disse setene forsvinner er store både for utøvere, produsenter og ikke minst publikum. Oslo liker å markedsføre overfor landets og egne innbyggere at et variert kulturliv gjør det svært attraktivt å bo her. Den største delen av frilansutøvere innen scenekunst og underholdning bor i Oslo og omegn. Felles for publikum og utøvere er at et variert tilbud av forestillinger og jobber gjør det mulig å velge og vrake. Det at tre spillesteder nå ikke lengre benyttes er dramatisk. For innholdsprodusentene er det enda mer prekært. Vi har allerede et svært lite og skjørt produsentmiljø i Oslo. Konsekvensene av disse nedleggelsene blir at private produsenter ikke får anledning til å produsere og dermed styrke sin kompetanse. Produsentene sitter nå igjen med kun to scener å produsere på i Oslo, og kombinert med konkurransen fra offentlig støttede scener, skaper dette i prinsippet umulige driftsforhold for private teaterprodusenter.

Tiden er kommet for at Kulturministeren tar ansvar for at resterende private kulturinitiativ ikke raseres i Oslo. Alternativet er troll i ord: ingen kunst klarer seg uten offentlig støtte. Det stemmer ikke, men mangelen på kulturpolitisk lederskap er i ferd med å gjøre det til en sannhet!

Det er forøvrig et paradoks at dette skjer med den partisammensetningen vi har i Byrådet i Oslo i dag. 

Atle Halstensen
Eier og kunstnerisk ansvarlig i Scenekvelder

Scenekvelder